0
Hvordan jeg ble spesialprest Presten Ravn

Et presteliv (1)


Det startet vel egentlig med at jeg som 5-åring stilte meg opp på en krakk i stua og erklærte: “Jeg skal bli prest slik som bestefar ” Og så ble jeg det ! En boknerd og lærerunge fra Toten reiste inn til Oslo etter å ha tatt artium på Gjøvik gymnas i 1974 for å starte teologiske studier på Menighetsfakultetet. Sammen med en kamerat som ville bli dyrlege satte vi inn følgende Prøysen-inspirerte hybelannonse i Aftenposten: “Den eine har så følsomt sinn så han vil helst bli prest. Den andre han går “Vettrinær`n, han er så gla ti hest !

KFUK/M

Vi hadde en hjelpeprest i Hoff kirke, Ø Toten. Han het Lyder Bergesen, gikk i svart dress, og var vel ikke helt typen til å drive ungdomsklubb. Men ungdomsklubb drev han ! På Menighetshuset på Lillo. Når vi bråka for mye begynte han å messe: “Silencium, Silencium” Jeg lærte mye av Lyder Bergesen.  Bl.a at alt blir mye kulere på latin og at du skal være deg selv. Uansett.

Vi fikk også en høykirkelig sokneprestprest, Kjell Meyer. Og enten du tror det eller ei: Vi hadde studiegruppe i prestegården. Og boka vi studerte var Luthers STORE  katekisme. Her ble grunnlaget lagt for en livslang kjærlighet til Dr. Martin.

Hoff kirke, Ø Toten. (Andreaskirken, som K. Meyer kalte den – til bygdefolkets store irritasjon)
Martin Luther i Duplo-utgave,
innkjøpt for 5 euro på studietur i Wittenberg

Vi som holdt til ute på Totenbygda hadde jo gode forbindelser med Ynglingen på Gjøvik og Respons Ten-Sing. Sjøl om vi alltid kjente oss litt underlegne “Gjøvikfolka”. Men vi blei en fin gjeng fra hele VestOppland som begynte på MF midt på 70-tallet. Folk fra Hunndalen og Raufoss og Gjøvik. Og meg fra Lena. Og K/M var den store driveren i presterekrutteringa. Skal forresten lure på hvor mange som fremdeles er i prestetjeneste av de store kullene den gangen? Ja,ja. Nå går vel de fleste mot pensjonsalder uansett. Og hvem skal nå rekruttere ? Frimodig kirke? Jeg sier med Mesteren: “Fø mine lam”

Det var på en vinterleir på Rondablikk at det ble klart for meg at jeg måtte ta et standpunkt.  Nå kunne jeg ikke lenger bare surfe på familiens kirkegang og klokkeklang.  Jeg reiste meg, mens resten av gjengen fra Lena ble sittende, da “alt var gjort ferdig” til nattverd på leirgudstjenesten. Husker at det var hardt. Ingen sa noe, verken før eller etter. Det var noe som ikke ble satt ord på. Jeg tror at altergang som vitnesbyrd er sterkt undervurdert.

Jeg tror ikke mor mi, prestedattera fra Nordfjord, var spesielt lei seg for at jeg søkte meg inn på MF, men jeg gjorde det ikke for hennes skyld. Jeg var , som sagt, bok og historienerd og kunne godt tenke meg å lese både språk og kirkehistorie

Studiosus theologiae

På MF gikk jeg litt ensom (og med kjærlighetssorg) helt til folk fra det store USV-laget plukket meg opp og gav meg et hjem ved revolusjonens bryst. Dermed kunne jeg innta rollen som en av “englefabrikkens” “Enfants terribles”. Rødhåra totning som kunne gått rett inn i rollen som Enjolras ! Husker at en av Aalen-brødrene rev veggavisene våre ned etter at vi hadde stilt spørsmål ved “Den ensidige henvisningen av seksuallivet til ektesengen”. De kristne ungsosialistenes naturlige tilholdssted var “Forbundet” (Norges Kristelige Studenterforbund) Som på den tida hadde revet seg løs fra en høykirkelig tradisjon og kastet seg ut i frigjøringsteologi og ymist anna.  Og min radikale storebror hadde anbefalt “Forum for kristne sosialister“. Og jeg gikk lydig i hans fotspor.

For eksempel inn i Chile-komiteen. Som jobbet for chilenske flyktninger. Etter at Allende -revolusjonen ble slått ned i 1972.

Og så ble det Palestinafronten. Med Bygstad &co og et litt sektlignende miljø som tiltalte meg ved sin heroiserende revolusjonsromantikk. Husker godt “Gerilja-løpet” på Haugtun, Forbundets leirsted i Aust-Torpa. Tror faktisk vi øvde inn noen Fatah-sanger der vi lovte å kaste jødene på sjøen. De tøffeste av oss holdt med PLFP. Og jeg ville gjerne være tøff !

I mens gikk studiene sin gang. Hebraisk grammatikk om dagen. Palestinafronten på kvelden. Da det slapp ut at det var slike folk på MF ble det 1.side i VG om et dramatisk fall i gaveinntektene.  Tror vi tok noen halvlitere på Stortorgets gjestgiveri for å feire !

Motstanderne var de lusekoftekledde FBB èrne, med sine gode forbindelser på lærerrommet; som føyde skam til skade ved å forsikre oss frafalne om sin inderlige forbønn for oss. Kjære Bo-Joh. Gratulerer med 100-års-jubileet.  Og takk for utholdenheten. 

Historien om hvordan jeg sakte ,men sikkert, kastet vrak på, og ble ulydig mot “Revolusjonens Røst”, skal jeg ikke gå inn på i detalj her. Den prosessen (som jeg kaller “Min Avradikalisering”, eller “Hvordan jeg ble en “Second Thoughter)  fortjener en hel serie med bloggposter. De som har interesse av personlige ideologiske oppgjør har  noe å se fram til !

Nyforelska pasifist og voldsromantiker

Jeg har alltid vært historisk interessert. Uunngåelig egentlig, etter å ha blitt oppflaska på Starbâck og Sienkiewich, og islandske ættesagaer ! Så kirkehistorie ble mitt spesialfelt. Men siden vi bare tenkte klassekamp og antifaschisme så ble det en studie om NS-prestene. Den blir det faktisk fremdeles henvist til, hos folk som jobber med den perioden.

Men det viktigste som skjedde i mitt liv i disse tidlige studieårene var ikke teologi eller politikk. Men at jeg forelsket meg, giftet meg og stiftet familie ! Det har vært det bærende element for liv og tjeneste helt siden den gang.  Nå sitter vi med fire voksne døtre og 4 herlige barnebarn. Gud er god ! (Da kommer jeg på historien om klokkeren som skulle informere menigheten om den sykmeldte prestens helsesituasjon: “Gud er god! Presten er bedre!” )

Mitt offisielle “prestebilde” (foto: JP Lehne)

You Might Also Like...