0
Andakt Bibeltimer Enhetsarbeid Gudstjeneste Preken

Guds Rike


Preken i Hisøy kirke 2.5.21

  1. søndag i påsketiden
  2. lesetekst: 1. Kong 17, 8-16 (Profeten Elia og enken i Sarepta)
  3. lesetekst: Rom 12, 1-3 (om sinnets fornyelse)

Så sa Jesus: «Hva er Guds rike likt? Hva skal jeg sammenligne det med?  Det er likt et sennepsfrø som en mann tok og sådde i hagen sin. Det vokste og ble til et tre, og himmelens fugler bygde rede i greinene på det.» Igjen sa han: «Hva skal jeg sammenligne Guds rike med?  Det er likt en surdeig som en kvinne tok og la inn i tre mål mel, så det hele til slutt var gjennomsyret.»  (Prekentekst: Luk 13,18-21)

Surdeig (Wikimedia)

Guds rike et fascinerende begrep. Egentlig, etter bokstaven så heter det «Guds kongerike» På gresk: «Basileia tou Teou» I engelske bibler er det konsekvent oversatt med «Kingdom of God» Jesus sier rett ut at det er en sammenligning, en simile som det heter i den litterære analysen.

“Kristus konge, du regjerer” (Wikimedia)

En kongemakt anerkjennes jo innenfor kongeriket. Av borgerne. Det kan utvide seg eller innskrenkes. Kongen forsvarer sitt rike, og opprettholder lovene og retten. Han gir alt for sitt rike og for sine landsmenns ve og vel. Hans nærvær og rettigheter markeres med merkesteiner, kongsgårder, veier og embetsmenn. Han samler sine undersåtter til rådslagning, til å forsvare landet og til å ofre verdier og krefter til Rikets fremgang. Det er et rikt bilde, en metafor full av mening, men kanskje ikke så mye for oss som er vant med en tilbaketrukken konge uten reell makt, som bare har rent representativ betydning. Slik er det ikke i «Guds kongedømme» Den sanne godhets konge rir uopphørlig gjennom landet og gir liv til skoger og elver, åkrer og eng. Hver byport åpner seg for Ham og han vokter hver hytte og hvert hus, med sitt eget blod, og med sverdet som går ut av Hans munn, Ordets sverd, evangeliets kvasse egg, som trenger gjennom sjel og sinn og åpner opp for godhetens strøm inn i våre urolige hjerter.

Lammet med seiersfane (Wikimedia)

Guds rike er altså overalt der den treenige Guds nærvær anerkjennes. Det kan være et indre møte mellom Jesus og en enkelt sjel. «Guds rike er inne i dere», sier Jesus et sted. Det kan være 2 eller tre samlet i Hans navn. Det kan være tusener på tusener samlet for å hylle kongenes Konge. Men hva skjer under Gudsnærværets innflytelse ? Er det bare en markering av makt. I så fall; hva slags makt ? Det er i alle fall en annen type makt enn den som regjerer de verdslige kongedømmer. Jesus sier i Markus 10 at «dere vet at de som regnes for å være folkenes fyrster, er herrer over dem, og deres mektige menn hersker over dem med makt. Men slik er det ikke blant dere.»

Lignelsen er derfor ikke en ren sammenligning. Den er også en kontrast. Jesus makt er annerledes. I verden, men ikke av verden. Kan vi kalle den for Guds godhets makt?

Hvis Gudsriket er en virkelighet skapt gjennom Jesu nærvær.

Hva det er da Jesu nærvær gjør og virker?

La oss se på hva som skjer i påsketida.  Jesus møter kvinnene ved graven, driver ut frykt og forløser glede og tilbedelse. Han kommer  til redde disipler og gir trygghet gjennom et fysisk nærvær som må til for f.eks. å overbevise Thomas. Deretter opplyser og åpenbarer Han seg for Emmausvandrerne, tenner hjertene i brann og åpner deres øyne for dybden i Ordet og virkeligheten i brødsbrytelsen. Samler han ikke «barna « rundt bålet, og lager kveldsmat til dem på stranda. Tilgir han ikke Peter ? 3 ganger ? Blåser han ikke Åndens kyss på sine venner ? Hva er det Jesus gir gjennom sin «realpresens» i alle disse situasjonene ? Er det ikke en smak av Guds godhet ? Og ikke bare en smak, men «fete retter», godt brød,næring,energi og krydder til troen. Det vi hører om er Guds rike som vokser. Ikke bare i omfang, men i betydning, i styrke, i innflytelse i denne vår verden. Surdeigens gjærceller som formerer seg. Sennepsbusk som samler himmelens fugler. Dette er Gud i aksjon. Herren som betjener oss i sin uendelige godhet.

Livets brød -nærværets tegn (Wikimedia)

Rett før disse to små Gudsrikelignelsene har Lukas plassert helbredelsen av den navnløse kvinna som hadde vært krumbøyd i 18. år. En Abrahams datter. Jesus helbreder henne, i synagogen, på en sabbat. Noe som er stikk i strid med samtidens regler. Han konfronterer forstanderens hykleri, motstanderne skammer seg og folket «gledet seg over alt det underfulle han gjorde» Dette er godhetens nærvær, egenhendig demonstrert, på numinøst vis, av Herren Jesus Kristus

Synagogen hadde sine regler (Wikimedia)

 

Og så kommer de to små lignelsene om Gudsrikets storhet. Det ørvesle sennepskornet og den lille klumpen med surdeig.

Det er kanskje ikke tolkningsmessig korrekt, men da jeg så konteksten så fikk jeg en følelse av at det er denne anonyme kvinna, som nettopp har rettet ryggen og lovprist Gud. At det er hun som får de to bildene i gave fra Jesus. At det er hun som blir vist  storheten i det lille krydderkornet og kjenner duften fra surdeigen som hever seg. Kanskje kan hun nå se ut over de gyldne kornåkrene, se krydderbuskene i bakhagen, hører fuglekvitteret og vite at hun ikke lenger er «innkrøkt i seg selv», ikke lenger skal kjenne forstanderens tunge hånd på sin nakke. Hun ser med nye øyne og kjenner et nærvær som har vært borte i 18 tunge år. Godhetens nærvær.

Måltidet som hellig handling (Pixabay)

Hvis Guds rike, eller Jesu nærvær, er noe vi kan oppsøke; og det tror jeg det er, da er Guds rike tilgjengelig. Han har satt foran oss en åpnet dør. I Ord og sakrament, i bønn og lovsang, i stille takknemlighet, gir Han oss glede over godhetens underfulle krefter. Og mot i brøstet når hykleriet skal konfronteres. Vi kan bære med oss dette Riket, over alt, i alle ting, alltid !

Det vil nok alltid henge ved noe ufullendt ved vårt nærvær i Riket. Men vi trenger heldigvis ikke å ha det perfekt med Gud for å ha med Gud å gjøre. Fullendelsen kommer nok, i sin tid. I Guds time.

Fra en sped begynnelse…. (Wikimedia)

Jeg tror nok det er denne fullendelsen og storheten som Jesus tenker på med de to lignelsene. Riket skal bli ekstremt stort. Hele deigen skal gjennomsyres. Det minste krydderkorn skal bli selve verdenstreet. Til sist skal Gud bli alt i alle. Og er det mulig å tvile på dette løftet når vi i de aller minste ting kan merke Guds enorme godhet? Kanskje. Den ufullendte tro er vel også noe vi må dra med oss på veien til Paradis.

Dere hørte lesetekstene . Var det ikke nettopp olje og mel til livets brød som Gud gav enken i Sarepta, gjennom profeten. Han talte Guds godhets nærvær inn i hennes hverdag og Gud kom, på underlig vis. Å, måtte jeg takke Ham! Hver gang jeg plukker med meg ei rapsoljeflaske og en pose med sammalt hvete fra hyllene på Coop’en ! Eller glasset med sterk og grov sennep !

En Sareptas krukke blir til (Pixabay)

Og hva med Paulus? Han som fikk kjenne Guds nærvær så påtakelig og Guds godhet så lysende ;i Kristi kall og erklæring av tillit. Fikk ikke han nettopp kjenne på «sinnets forvandling», gjennom lange vandringer og år og fikk dømmekraft og sindighet i stadig større mål og erfare det Jesus sier: «Guds Rike er inne i dere»

Hva så med våre muligheter til å formidle  godhet, som takknemlige svar på våre erfaringer av Guds godhet? De mulighetene er uendelige. I alle slags stunder av nærvær, i samtaler; over en brøddeig, ei krukke med krydderplanter, ei vogge med et urolig spebarn, en god kopp kaffe, et konfronterende rop mot hykleriet, gjennom selvoppofrelsens kunst, gjennom alt dette og mere til skal våre vitnesbyrd om Guds godhet holdes levende i verden, skinne på mørke steder og gjøre hjertene glade.

Vi trenger alle nærvær (Wikimedia)

Jeg har brukt Grundvigs «Vidunderligst av alt på jord» ( NoS 529) som hovedsalme i dag. 6 vers før og 7 vers etter preika. For gjennom denne salmen blir vi minnet på både den sakramentale og den eskatologiske realismen som må ledsage enhver forkynnelse om Gudsriket og som utgjør den numinøse energien som alltid følger Guds godhets nærvær i Kristus Jesus.

Og når han kommer i det blå,

er kristnes kamp til ende;

hva troende i speilet så,

de salige skal kjenne.

 

Da Riket er med solekår

Til syne og til stede

I evighetens gyllenår

med rett og fred og glede.

Ære være Faderen og Sønnen og Den Hellige Ånd. Som var og er og blir; en sann Gud, fra evighet til evighet. Amen.


You Might Also Like...

No Comments

    Leave a Reply

    Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.