0
Åndelig veiledning Kurs Stillhetsarbeid

HALVVEIS I KURSET


KURS I ÅNDELIG VEILEDNING (2)

Vi er nå snart halvveis i kurset og jeg skriver med en følelse av at dette var god timing for meg. For å repetere fra den første bloggposten (Kurs i åndelig veiledning?)

Soknepresten i Oddernes, Jon Andreas Lauvland og Hans Olav Omland inviterte til dette kurset og jeg kom med i siste liten (!) Vi er 13 deltakere, 2 menn og 11 kvinner og det er tre kveldssamlinger i høst og tre etter jul (Kl. 18-21) Kveldene består av kveldsmat, undervisning, egenrefleksjon, gruppesamlinger og mer undervisning. Alt er veldig strukturert, men «nedpå» og avslappet.

Jon Andreas Lauvland

I mellom samlingene er det «bønnelekser» eller «impulser» som vi skal jobbe med, f.eks. en bibeltekst. Dessuten skal alle ha en individuell veiledningssamtale med en av kurslederne mellom hver samling. Dit tar vi med oss refleksjoner fra forrige samling, tanker og følelser som har oppstått i bønnelivet vårt siden sist og veilederen spør og samtaler på en slik måte at det blir klarere for oss hva det er vi søker i bønn.

Ikke akkurat et “vennlig” gudsbilde

For meg har det handlet om Gudsbilde og selvbilde, og det har jeg inntrykk av at mange av de andre også kretser rundt. Noe annet er vel heller ikke å vente når vi ber til en personlig Gud. Jeg har i høst fokusert på Kristusrelasjonen som «vennskap». Hva innebærer vennskapet med Jesus? Hvilken venn er det jeg har med å gjøre? Og hvilken venn er det Han har med å gjøre ? Hvordan utfolder «vennekjærligheten» seg? Er den kompatibel med forholdet til Jesus som Frelser og Herre ?

Dette er spennende ! I hvert fall for meg som finner det avgjørende viktig å ha et Gudsforhold som henger på greip (for meg) Kall det selvutvikling. Kall det metafysisk relasjonsarbeid. Kall det «introspeksjon» i god gammel hernhutisk tradisjon. Kall det hva du vil. Det er i alle fall veldig tilfredsstillende å jobbe med bønn på en så strukturert og konstruktiv og samtidig intiutiv måte, etter å ha hatt lange perioder i livet der bønn i stor grad har handlet om dårlig samvittighet, desperasjon, skippertak og lange forbønnslister.

Morsom plakat. Kan tolkes

 

 

Bønneloggboka mi blir også ei loggbok over dagene mine. Dette arbeidet gjør meg mer oppmerksom. På meg sjøl, på Gud, og på folka rundt meg. Jeg merker at det er livgivende. Noe som i ignatiansk tradisjon er tegnet på at du er på rett spor.

Jeg tror nok ikke at dette arbeidet gjør meg noe mer «åndelig» , eller “hellig”og jeg bruker nok ikke mer tid i bønn enn jeg gjorde før, men atmosfæren i bønnesamværet med «Min venn» er mer avklaret og trygt. Jeg har ikke større ambisjoner enn «å være en god venn» og tilbringe tid med Ham og det inkluderer tida jeg bruker på «andre ting». Som f.eks. å stå i dusjen, kle på meg, bære inn ved, rusle rundt på Rema 1000 og lete etter ingredienser til middag, lese høyt for min kjære om kveldene, eller trene (en sjelden gang). «Å se Gud i alle ting» er jo også en ignatiansk parole.

Ignatius av Loyola

En bibeltekst som har fulgt meg i hele høst er Johannes 15, 1-14. Hvis du slår den opp så ser du at den handler om vennskap.

Jeg merker også at dette arbeidet er utfordrende. Jeg blir mer oppmerksom på områder i livet der det er behov for bearbeidelse og endring. Det blir nok for privat for meg å skrive inngående om dette her på den åpne bloggen. De tingene får jeg heller ta med inn i sjelesorgens rom.

Vi bruker en metodikk på kurset som er ganske fascinerende. Etter en stille refleksjonstid så fordeler vi den tida som er igjen. La oss si at vi får 4 minutter hver. De kan vi (om vi ønsker) bruke til å dele noe av det som er kommet opp i løpet av kurset. Og da skal vi få snakke uten å bli avbrutt ! Det er en god øvelse i å lytte oppmerksomt. Ingen oppklarende spørsmål fra oss andre, ingen reaksjoner. Bare lytte. Og mange erfarer at de klarte å sette ord på ting de aldri hadde formulert før.

Stillhet gir oss tid til det indre livet

Høres dette rart ut? Vel; når Jesu hellige ånd blir invitert inn da kan det skje mange (livgivende) rare ting.


You Might Also Like...

1 Comment

  • Reply
    Linn
    28. november 2019 at 19:31

    Ja dette kan jeg skrive under på. Leste bibelteksten du refererer til. Fin. Vi klarer aldri noe alene, ref Joh 15:4 «…slik kan heller ikke dere bære frukt uten at dere blir i meg». Å gjøre det selv metoden er dømt til å mislykkes. Vi trenger vår (heia)gjeng, som støtter oss, og veileder oss fremover. Å ha Jesu ånd i hjertet – ja det er fantastisk – for han er den som heier aller mest, aller ivrigst og aller hjerteligst.

Leave a Reply

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.