0
Andakt Gudstjeneste

HVA MED RØVERNE ?


 

22.s.i.treenighetstiden 10.11.19 Bjorbekk kirke. Nattverd. «Diakoniens dilemmaer»

3 Mos 19,1-2.16-18.33-34, Jak 2,1-9 Luk 10,25-37

Kjær menighet. I dag har jeg tillatt meg å fabulere litt over hvordan denne fortellingen og denne samtalen kunne ha fortsatt. Det må være lov til å bruke litt “hellig fantasi” for, om mulig å komme tettere på teksten og refleksjonene som teksten trigger. Så :

Men etter å ha tenkt seg litt om fortsatte Jesus: Men hva med røverne? Skulle de bare få gå der og mishandle og rane flere veifarende ? Nei, da samaritanen hadde gjort det han kunne for den skamslåtte mannen gikk han rett til den lokale politistasjonen og anmeldte overfallet. De sendte straks av gårde en patrulje som gjennomsøkte området og overrasket røverbanden som satt og kranglet om fordelingen av byttet. De ble overmannet, arrestert og stilt for retten neste dag. Dommen lød på tvangsarbeid i saltgruvene ved Dødehavet, på ubestemt tid. Og hvis ingen har sluppet dem løs, så går de der fremdeles.

Dette likte den lovkyndige, og han sa. «Veldig bra kommentar Jesus, for det manglet faktisk noe i din historie. Vi har offeret og redningsmannen, men hvor er krenkerne ? Nå har du satt navn på dem, gjort dem ansvarlig for sine ugjerninger og latt rettssamfunnet dømme dem. Ransofferet har nå fått; ikke bare barmhjertighet, men også rettferdighet.

Jesus syntes nå at samtalen hadde tatt en veldig interessant vending og han inviterte den lovkyndige og noen av disiplene med seg på lunsj. Det var Jakob og Thomas og Judas (med pengepungen) , Johanna, og så Peter, selvfølgelig.

Betsaida var ikke akkurat noen storby, men den hadde da et par-tre tavernaer som serverte nybakt brød, lys galileisk rødvin og ei olivenolje fra Korasin som slett ikke var å forakte. Vertshuseieren så litt rart på dem da de svingte inn fra gata, en rabbi, en skriftlærd , tre andre karer og ei dame !

Da tok Peter til orde og sa; «Men var det egentlig røverne som var de verste overgriperne? Hva med de to som gikk forbi ?» Og dermed er diskusjonen i gang. Hvor ille er likegyldighet og frykt for involvering og forpliktelse, sammenlignet med vold og tjuveri ? Thomas begynner å nynne på ei gammal låt: «Jeg må gå forbi, jeg har dårlig tid….» Som ei klassisk rabbinsk dilemmafortelling får «samaritanerhistoria» i gang den etiske refleksjonen.

Men det beste, sier Johanna, er at den fremmede hjelper den fremmede. Du snur opp ned på våre forestillinger, Jesus! Hvem er fremmed og hvem er nær ? Hva er sammenhengen mellom Gudskjærligheten og nestekjærligheten? Den «ugudelige» samaritaneren er den som viser den sanne sammenhengen. De to fromme religiøse mennene gjør det ikke.

Jesus har for det meste bare hørt på samtalen. Nå tørker han litt olje ut av skjegget i munnviken, dypper brødet på nytt og løfter kruset som en hilsen til livet og til vennene ved bordet.

«Le Chaìm»! Og de andre løfter sine krus, «Le Chaìm»!

Jesus fortsetter: “I 3. Mosebok kap 19 kommer Moses med hellighetsloven og nestekjærlighetsbudet , men samtidig kommer han med budet om å ta hensyn til den fremmede/ til innflytteren. Så det er ikke noe nytt jeg kommer med. Gud har alltid ønsket at hans folk skal utvide barmhjertigheten til å gjelde fler enn bare slekta, klanen, naboene og det egne folket. Og begrunnelsen er: «For dere har selv vært innflyttere i Egypt»

Jakob løfter fingeren: « men samme sted står det noe om å ikke baktale sitt eget folk, jeg syns egentlig du var litt hard mot presten og levitten. Vi er jo israelitter vi også. Og d er våre ledere.

Jesus smiler. Det er riktig at vi ikke skal gjøre forskjell på folk. Og Gud taler de fattiges sak. Det er et spørsmål om makt. De rike har nok makt, de fattige trenger hjelp fra Herren. Og slik er det også med den religiøse eliten. Dere må ikke være redde for å kritisere makta, eller hva sier du , som er jurist ?

Den lovkyndige blir trist i blikket , bøyer hodet og kremter. «Vi fikk loven på steintavler og har kommentert og vurdert, tolket og synset , brukt og misbrukt Skriften i 1000 år. Du spurte meg her tidligere om «hvordan jeg leser». Å lese Skriften er å tolke, men hvem hjelper oss med å tolke? Mange ganger, og på mange måter har profetene talt om den Guds Ånd som skal komme og legge Loven inn i hjertene våre slik at vi alle kan bli opplært av Gud. Er det kanskje det vi venter på ?

Det blir stille rundt bordet. En vind hvirvler opp det tørre løvet og det suser i palmene på den andre sida av gata. Maria kikker stjålent opp for å fange Jesu blikk og hun vet med det samme, vet med en varm, trygg overbevisning, at denne mannen, som så mange ser ned på , er selve Guds Hellige Ånd, sendt fra himmelen i kjøtt og blod. «Skriv deg Jesus, på mitt hjerte», tenker Maria, «du min konge og min Gud». Du er den som legger kjærlighetsloven inn i våre hjerter, skriver det inn med ditt eget dyre, hellige blod.

Verten kommer og tørker vinskvetter og brødsmuler av bordet og venter utålmodig på betalingen. Judas åpner pengepungen og fikler fram en sølvmynt. Han har vært taus under samtalen, ingen vet hva som rører seg under de røde krøllene til Iskariot. «Vi skal ha en skjerv tilbake» sier han, men Jesus vifter det vekk, takker for serveringen og reiser seg fra bordet. Litt brød ligger igjen på disken, og i krukka er det ennå en skvett vin igjen.

De går ut i gata. Og rusler ut gjennom byporten. Sval ettermiddagsvind møter dem på veien. Det er høst i lufta og de tar farvel med Juristen. Foran dem ligger hvetemarkene, hvitgyldne og klare for skurdonna, sistegrøden må snart i hus..

Og midt gjennom hvetehavet går en steinete veg. 5 unge disipler i fargerike kapper og midt i venneflokken Jesus med sin hvite kjortel, Den går nesten i ett med de bølgende kornaksene, vevd i et stykke rundt en kropp av kjøtt og blod, som er Gud.


You Might Also Like...

No Comments

    Leave a Reply

    Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.