0
Anmeldelse Idehistorie Kulturkritikk Økumenikk Uenighetsarbeid

Kristen og sionist ?!


Kristoffer Eknes er historiker og misjonsrådgiver i Israelsmisjonen. Lørdag 8. mai hadde han en veldig interessant artikkel i Vårt Land. Den finner du ved å følge denne lenken: “Kristensionismens begrepshistorie”

Her har vi prof. Carl Paul Caspari, en av Israelsmisjonens pionerer

Det Eknes gjør er å redegjøre for den mangfoldige og spennede historien til dette fenomenet: kristne som støtter jødenes drøm om tilbakevending til det historiske hjemlandet. Men først og fremst nyanserer han slik at det blir mye klarere at det fins flere “kristensionismer”  Artikkelen er også en kritikk av noen trekk i Den norske kirkes senere uttalelser om Israel og kristen sionisme bl. a Bispemøtets uttalelse fra oktober i fjor og ikke minst noen av Borgbiskopens merknader fra den senere tid.

Det som gikk opp for meg gjennom lesningen av Eknes’ artikkel er hvordan begrepet “kristen sionisme” helt siden 70-80 tallet er blitt smalnet på en slik måte at det etterhvert er blitt synonymt med et veldig smalt, apokalyptisk syn på Israels rolle i endetiden kombinert med en ukritisk loyalitet til staten Israels forskjellige disposisjoner, samt en manglende empati med palestinernes skjebne.

Det Eknes gjør er å utfordre definisjonsmakten til begrepet “kristensionisme”. Han gjør det bl.a ved å redgjøre for boka “The new christian Zionism” som religionsprofessoren Gerald R McDermott redigerte og som kom ut i 2016. Boka kan for øvrig bestilles på Amazon ved å følge denne lenken.

Eknes skriver at mye av det som beskrives som kristen sionisme i McDermott’s bok er  “ikke så ulik Den Norske Israelsmisjon sin prinsipperklæring fra 2004, som i sin tid fikk god tilslutning av biskopene i Den Norske Kirke.”  (Følg denne linken hvis du vil se nærmere på erklæringen.)

Hva tenker så Presten Ravn om dette ? Kan jeg kalle meg kristen sionist ? Og i så fall med hvilken definisjon av begrepet ? Og hvordan kan jeg forene en kristen sionisme med min sympati for palestinernes sak ? De som har lest 1. kapittel i min svært ufullendte bloggserie “Et presteliv” husker kanskje at min 70-talls radikalisme fikk sin konfirmasjon i Palestinafronten (Dåpen var i Folkebevegelsen mot EEC)

Fra min hybel på Høyenhall 1975 (ukjent fotograf)

Men, som den oppmerksomme leser sikkert har fått med seg: Min volds og revolusjonsromantikk rant ut i sanden og med den min tillit til det palestinske lederskapet som jeg mener er overmodent for utskifting. Her har jeg forresten et nettsted å anbefale: “Palestinian Media Watch”, et israelsk institutt som dokumenterer og monitorerer det som skjer i palestinsk offentlighet. Og det er ikke lystelig lesning.

De palestinske selvstyremyndighetene og Hamas i Gaza begår i mine øyne generasjonelle overgrep mot sin egen befolkning ved bl.a. å indoktrinere skolebarna i jødehat og voldsdyrkelse. Hvor mange flere palestinske slekter skal holdes nede på denne måten ? Og hvor lenge skal det liberale vesten belønne en slik destruktiv og dysfunksjonell politisk kultur ? Hjertet mitt blør for dem som jo også drømmer om sitt hjemland. Og sine landsbyer.  Historiens grusomme ironi ! Det må visst et gedingent Herrens under til for å forsone disse antagonistene ! La oss be om det !

Foto fra flukten i -48 (wikimedia commons)

Hva er det så som gjør meg til sionist ? Jeg er ikke jøde, men som kristen kjenner jeg på en helt egen takknemlighet og solidaritet med det jødiske folket. Det kommer selvsagt av at Jesus Messias er min personlige frelser, bror og venn. Og han er jøde av fødsel og gjennom ham har jeg adgang til Abraham, Isaks og Jakobs Gud. Podet inn på treet som vi ble, her oppe i det kalde nord. Det er den jødisk-kristne tradisjon som renner i mine årer og Israel er mitt åndelige hjemland. Derfor kjenner jeg ekstra sterkt på solidaritetsansvaret overfor jødene og ikke minst dem som bor i Israel. Og kristendommens forferdelige historiske rulleblad overfor jødene gjør ikke forpliktelsen mindre. Dette utelukker ikke et engasjement for andre folkegrupper og folk. Vi som er engasjert i den verdensvide kirke og misjon kan fint dele vår oppmerksomhet.

Samveldesoldaten Jack Crippens landsbybilde fra -42 (wikimedia commons)

.Jeg er en enkel luthersk teolog fra landet. Ingen spesialist hverken på nyere jødisk eller nyere palestinsk historie. Og ihvertfall ingen kjenner av israelsk politikk. Jeg ser at de har valg ganske ofte, mens palestinerne sjelden kommer til valgurnene. Men jeg har en godt begrunnet mistanke om at våre hovedmedier som f.eks. NRK har en svært ubalansert dekning av situasjonen der nede. Derfor har jeg (litt motvillig) begynt å lytte til MIFF (Med Israel for fred) Tror kanskje ikke vi er helt samme typen kristne sionister, MIFF og jeg, men de følger godt med og er et nødvendig korrektiv i nyhetsflommen. Faktasjekking hører jo til dagens orden. Man kan jo aldri være helt trygg på det man hører, men reportasjene virker etterrettelige om enn noe ensidige. Noe som i og for seg er naturlig for en slik en-saks organisasjon.

Som teolog er nok min styrke på “her-og-nå teologi” Eskatologiske skjema er ikke min styrke. Jesus kommer igjen, før eller seinere. Poenget er å drive med det vi skal når han endelig kommer! Hva slags rolle Jerusalem og jødene da skal ha får rett og slett vise seg. Jeg trenger ikke noen sterk teologi om landløftene for å sympatisere med både ønsket og behovet for et jødisk hjemland. Og retten til å forsvare en stat som FN har ratifisert. For meg er sionisme ganske enkelt jødisk nasjonalisme med alle de farer usunn nasjonalisme kan føre med seg. Som varm forsvarer av nasjonalstatens berettigelse er det naturlig for meg å støtte “broderfolket” i sin fedrelandskjærlighet og derfor kan jeg i solidaritet kalle meg sionist. Kristen først..og så sionist. Med kjærlighetssorg for våre palestinske søsken. Måtte de to parter en gang finne fram til en fredelig sameksistens.

Sheik of a Palestine village, Holy Land, ca. 1895 (wikimedia commons)

PS: Jeg kommer ikke til å gå inn i noen polemikk om den  dagsaktuelle konfliktsituasjonen. Hverken her i kommentarfeltet på bloggen eller på FB-sida til Presten Ravn. Det jeg ønsker er at folk leser Eknes sin artikkel og reflekterer over den. DS

Tempelet i Jerusalem (wikimedia commons)


You Might Also Like...

No Comments

    Leave a Reply

    Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.