0
Andakt Gudstjeneste

NYTT JERUSALEM ?


Min preken til Allehelgensdag Flosta kirke 3.11.19.

Prekenteksten er fra Profeten Jesaias sin bok

18 Ingen skal høre mer om vold i ditt land,
om herjing og ødeleggelse
innenfor dine grenser.
Du skal kalle murene dine Frelse
og portene dine Lovsang.

19 Solen skal ikke lenger være ditt lys om dagen,
måneskinnet skal ikke lyse for deg,
men Herren skal være ditt lys for evig,
din Gud skal være din herlighet.

20 Din sol skal ikke mer gå ned,
din måne skal aldri avta.
For Herren skal være ditt lys for evig.
Sørgedagene dine er til ende.

21 I ditt folk skal alle være rettferdige,
de skal eie landet til evig tid.
De er et skudd i min hage,
som hendene mine har laget til min ære.

22 Den minste skal bli til tusen,
den ringeste til et mektig folkeslag.
Jeg er Herren,
når tiden er inne,
lar jeg det skje i hast. Jes 60,18-22

Livets tre i Paradisets have

Livets tre i Paradisets have

Dere kjenner sikkert begrepene Utopi eller Utopisk. Det skulle egentlig hete Evtopi fordi det kommer fra to greske ord; Ev som betyr «godt» og topos som betyr «sted». Utopien er altså det gode sted. Et sted der alt er godt. Og bibelteksten jeg nettopp leste, fra den jødiske bibelen, profeten Jesaias sin bok, skrevet på 700-tallet før Kristus, den er hentet fra noen kapitler i profetboken som jeg tillater meg å kalle «Alle utopiers mor» I alle fall innen den jødisk-kristne kulturkrets.

Disse profetiske ordene er talt under krig og okkupasjon, til et folk som i hundreder av år har hatt Jerusalem som sitt samfunnsmessige og åndelige midtpunkt. Tempelet på Zion er «axis mundi», verdens sentrum og der Gud har slått seg ned, i sitt utvalgte folks midte. Zion er punktet som hele jødefolkets virkelighetsforståelse dreier seg rundt og det blir krise når dette stedet er truet av fremmede makter. Derfor er profetens trøsteord så virkningsfulle. Det er Gud som taler gjennom sin profet og trøster folket med at Jerusalem skal gjenreises og bli «et nytt Jerusalem» et sted der alt er godt. Den perfekte utopi.

Guy Rave ser Jesaia på denne måten

 

Dere burde lese disse siste kapitlene i Jesaiaboken. Den hører med i våre bibler og har et sterkt billedsåråk som har gjort inntrykk på mennesker i over 2500 år.

Og de første kristne tok denne utopien med seg videre. De ble jaget fra Jerusalem og ble forfulgt og plaget. Apostelen Johannes prøvde å trøste dem med på nytt å beskrive det nye Jerusalem, male det med ord for øynene på dem. Han hadde sett den selv, der han satt i hula si på Patmos og fikk sine åpenbaringer, sett byen komme ned fra himmelen, fra Gud, strålende vakker, pyntet som en brud for sin brudgom.

Og vi har fremdeles himmeldrømmen som trøst og ressurs, utopien om Det Gode Stedet der det ikke skal være gråt og smerte , og der «døden ikke skal være mer» Death shall have no dominion !

Den korsfestede og oppstandne

I fjor høst snakka jeg med en eldre dame som hadde mista mannen sin. Og hun spør meg direkte og litt naivt: «Det er vel ingen sjans for at jeg får han tilbake?» Og jeg svarte: «Det nok ikke det, dessverre, men tror du det er noen sjans for at du får se han igjen?» Da smiler hun, midt gjennom tårene og utbryter: «Ja, det håper jeg da inderlig ! Og så gleder jeg meg veldig til å møte Bestemor igjen !»

Bær meg over himmelbru….

Det er jo Allehelgensdag i dag. Vi kristne kan godt kalle oss «de hellige». Ikke fordi vi er så mye mer hellige enn andre folk, men fordi Jesus Kristus har gjort oss hellige gjennom sin offerdød på korset. Vi har ikke gjort annet opp gjennom generasjonene enn å tro på Ham. Og bare det vesle halmstrået av ei tru gjør at vi får del i himmeldrømmen og «Det gode stedet» der framme. Utopien er Jesus. Det gode stedet er stedet der Det gode mennesket rår. Og Jesus er dette Gode mennesket som samtidig er Den gode Gud. Vi kan ikke skille himmelen og Jesus, fordi det er Jesus som er himmelen.

Skal vi møtes hist ved floden?

Noen er kritiske til at de troende setter sitt store håp til en utopi der framme, i evigheten et sted. De mistenker at det får oss til å miste fotfestet og bli mindre opptatt av virkeligheten her og nå. Det er ikke min erfaring. Noen av de mest jordnære folka jeg kjenner er de mest himmelvendte jeg vet om. Jeg tror at når vi legger utopien i Guds hender og stoler på at han tar seg av vår frelse. Da vil Gud vise oss hvordan vi skal være trofaste mot jorden og menneskene rundt oss og vårt oppdrag her.

Jerusalem….Det kan kanskje være litt forstyrrende når vi tenker på den delte byen og stridens kjerne der nede i Israel. Bibelen ber oss jo om å be om fred for Jerusalem. Kasnskje den bønnen har to dimensjoner: Be om fred og forsoning mellom israelere og arabere slik at denne byen kunne bli et godt sted. I alle fall så godt som det er mulig i denne syndige verden. Samtidig trenger vi å be om at vi sjøl og våre kjære kunne få fred med Gud og lande sin himmellengsel i Jesus sine sterke armer slik at Utopien kan ta bolig i våre slitne sjeler og vi kan, med frimodighet og forventning se frem, bak død og grav,til det evige lovsangskoret som Han har åpnet porten til. Slik at vi, når det en gang er vår tur, kan stige inn, bli tatt i mot, og få lov til å gråte ut, sorg og glede i englenes favn.

Og mens vi venter og arbeider, kjemper og hviler her, på denne deilige jorda; så skal vi øve oss i Gudskjennskap og lovsang og i kjærlighet til de som er rundt oss.

Ære være Faderen og Sønnen og Den Hellige Ånd; som var og er og blir; en sann Gud, fra evighet til evighet, amen


You Might Also Like...