0
Åndelig veiledning Økumenikk Retreat Stillhetsarbeid

Off-line i “Stillhetens Hus”


I høst har jeg gledet meg til å dra til Sandom retreatsenter for første gang. Dette legendariske stedet der Edin Løvås m. venner startet retreat-eventyret i Norge. Så langt tilbake som 1955. (samme året som jeg ble født 🙂 Jeg hadde meldt meg på den årlige “høstretreaten”, ei uke “delvis taus” retreat. (Mer om det senere.) Spesialpreststillingen i Arendal som jeg tok fatt på i fjor skal jo bl.a handle om retreatarbeid (eller såkalt “stillhetsarbeid) og da må jeg jo gjøre meg noen retreat-erfaringer. Og det fikk jeg virkelig på Sandom, den første uka i november 2020

 

Ikon og logo – støpulen på Sandom

Hva er en retreat ? Vi var 7 gjester på Sandom den uka. To ansatte og to frivillige driftet retreaten for oss. De kalte seg “husfolk”. Vi hadde enerom i “Stillhetens hus” som er et internat med kapell. P.g.a. Koronasituasjonen var det begrensning i gjestetallet. Tror de kan ha  nesten dobbelt så mange som vi var. Poenget med taushet er at det skal være ei uke for det indre livet, ikke det sosiale. Vi opererte bare med fornavn og vi ble henstilt om å ikke spørre hverandre ut om bakgrunn og erfaringer. Det var nemlig noen timer på formiddagen der det var “lov” til å prate. Det var i grunnen hyggelig med litt smalltalk og gå tur sammen, dele litt av opplevelsene uten å måtte “flagge” det sosiale selvet med alt dets gjøren og laden. Deilig å bare være Ravn. Vi ble veldig gode til å smile varmt til hverandre på vei ut og inn til måltider og bønner.

“Stillhetens hus”

Grunnrytmen i dagen var de tre gudstjenestene. Kort nattverdsmesse før frokost. Middagsbønn og aftenbønn. Det var liturgiske andakter uten preken. Bare med et par salmer og mye veksellesning med bibelsk innhold. Det er veldig interessant hvordan Edin Løvås med sin frikirkelige bakgrunn (Misjonsforbundet) søkte tilbake til de liturgiske røttene og fant denne formen for andakt. Jeg opplevde at den talte til meg og jeg fikk en veldig god ro i det lille kapellet. Her var det ikke mye utenomsnakk ! Vi bladde opp i hver vår perm, hadde faste plasser, brukte salmebok og hadde en bønneskammel til disp for de med knelbare knær 🙂

Enkelt, vakkert, forutsigbart. Og nattverd hver morgen !

Dette var ei uke for åndelig arbeid. Og utgangspunktet hver dag var en bibeltekst vi fikk presentert etter frokost og som skulle jobbe i oss hele dagen. Vi fikk forklart en “metodikk” som Edin Løvås innførte i Norge og som nok lener seg noe på ignatiansk tradisjon. Imaginativ bibelmeditasjon ! Poenget er å leve deg inn i fortellingen, bruke fantasien, plassere deg selv inn i historien, f.eks som et barn som observerer Jesu ord og handlinger.  Forestille seg farger, dufter, landskaper, arkitektur, lyder m.m. og “bli i  Ordet” ved fantasiens (og Åndens) makt. Jeg opplevde hver dag overraskelser og nye innsikter i Jesu væremåte og kommunikasjon og jeg satt på rommet i godstolen, skrev litt og funderte videre når jeg gikk mine turer i området. Og alt dette har jeg tatt med meg hjem etterpå og har som små skatter i hverdagen.

Denne boka er kommet i flere opplag og kan brukes hjemme

Sandom er nok dativ flertall på Garmo-mål og peker på sandbankene i elva. Der kunne vi vandre siden det var så lite vann i Otta. Et meditativt landskap som passa spesielt godt for meg. Jeg er nemlig veldig glad i elver. Og her, “hist ved floden” kunne både fantasi og bønner få utløp. Pluss at jeg kunne sanke litt drivved og fyre bål i kveldinga.  Jeg kvista til og med ei furu  som et lite klatretre for å finne ut hvordan det var for Sakkeus å sitte der oppe i treet sitt og kikke etter Jesus.

Sandgrunn kan også være fast grunn

Overskriften sier noe om å være “off-line”. Det var nemlig en sterk henstilling fra husfolket til gjestene om å skru av mobilen. Det grudde jeg meg til. Jeg er som så mange blitt temmelig avhengig av denne glatte lille “avguden” som ligger så godt i hånda og åpner porten til alle verdens riker og deres herlighet. Og som minner meg hvert minutt på at jeg har en plikt: Å opprettholde mitt sosiale selvbilde og være tilgjengelig. Jeg regnet med å bli hardt rammet av FOMO (Fear Of Missing Out) og det ble jeg. Uheldigvis hadde jeg glemt å slå av alle varsler så jeg turte jo ikke å slå på den lille jævelen for å bruke den som vekkerklokke en gang! Alle nyhetene fløy jo rett i synet på meg bare skjermen lyste opp. Det var Flymodus som redda meg. Og for en fenomenal Detox det ble! Takk Gud. Nå skal jeg ha fire off-line uker i året der nyheter og sosiale medier kan gå meg hus forbi.

Jeg underslår ikke smarttelefonens mange velsignelser. Og størst blant dem er Spotify !

Fem overnattinger, tre måltider hver dag. Tett faglig/åndelig oppfølging. Tilbud om samtale. Åndelig fellesskap. Utrolige delekvelder der vi fikk innblikk i hverandres erfaringer fra den daglige bibelmeditasjonen. Flott natur og mulighet for fysisk utfoldelse. Og alt dette for kr. 4500,- Det er verdt å legge av 400 kr pr mnd. for å oppleve noe slikt en gang i året !

Hovedhuset med kjøkken, spisesal og peisestue. Deilig mat og et nydelig vertskap !

Jeg har ennå ikke fått lest meg opp på Edin Løvås sitt liv og tjeneste, men boka “Veiryddere” står på leselista mi. Thomasgården nede ved Halden er jo en del av Sandom stiftelsen og driver på samme måte. Lia gård oppe i Østerdalen samarbeider også. Og det er flere slike steder rundt omkring i landet. Programmene er varierte og jeg har bl.a. veldig lyst på en fjellvandringsretreat til sommeren.

Denne boka kom i år. 100 år siden Edin Løvås ble født

Jeg legger til slutt ut dagsprogrammet for retreaten. Det var godt å ha den på baklomma for du måtte passe klokka og være presis. Heldigvis så ringte de et par minutter før hver bønnesamling så da var det å komme seg på beine og tusle opp i kapellet. Jeg må forresten nevne det med stille måltider. Der satt vi, i en pen liten spisesal med trygg Koronaavstand og kikka ut over elva. Med blondegardiner og “georginer i glasi”. De spilte rolig musikk fra forskjellige tradisjoner og det rare var at maten smakte mer når vi slapp å bli distrahert av det sosiale samspillet (som jeg for øvrig elsker, til vanlig) Det var det flere som kommenterte. Hver hadde sin frokostliste med “bestilling” og jeg satte spesielt pris på den langtidskokte havregrøten med kefir og “tyte”

Veldig strukturert. Trygt og forutsigbart. Gir rom for det åndelige “arbeidet”

Ja, ja. Dette er sånn vi driver med som lengter etter å vokse i “Gudsvennskapet” Jeg tror verden trenger flere kristne med solid åndelig forankring (i vår tid  som til alle tider)  Å holde seg i “god åndelig form” er like viktig som å trene regelmessig og spise sunt, pleie det mentale og øve seg i kjærlig samhandling med sine nærmeste. Å være kristen er ikke bare en tilstand, en ideologi, eller et verdisett. Det er et arbeid. “Ora et Labora”, sa de gamle. Be og arbeid.  Og retreater er gode verksteder for slikt arbeid.

Historiens kraftlinjer

Det ble et par seige turer opp på Høgkollen. Puuh !


You Might Also Like...

No Comments

    Leave a Reply

    Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.