0
Andakt Presten Ravn

TOTNINGEN OG JULA


Alle som leser Totens Blad har skjønt at totningene er glade i jula. Som dere ser av bildet over så pleier de å pynte potetbuene sine med lys og kornband selv om de må stolpe i snøen for å få det til. Og skolebarna gjør det samme. Oppslaget 18.12 viser ungene fra Kapp som vandrer mot Betlehem, eller rettere sagt; Tallodden ved Mjøsa. Men som totningene pleier å si: “Det er samme åhen i verda je bor, bære je ser Mjøsa”

Presten Ravn er totning. Riktignok bare på farssida, men en halv totning er bedre enn ingen totning, og jeg vokste opp i Vestbygda, ved Lena i Ø Toten, sjøl om hele farsslekta var vestertotninger, fra Vardal og Raufoss. Den eine oldefaren min var Kristian Nyjordet. Han var gift med Mathea Skjellerud og hadde en stor blikkenslagervirksomhet, som min tremenning, Anne Lise Svendsen (RiP) har skrevet om , og som er gjengitt på Lokalhistoriewiki og kan leses om der. Det er en spennende artikkel med blant annet et slektsbilde fra 1926 der mine besteforeldre og et par små onkler figurerer. Kristian Nyjordet døde året etter, samme år som min far ble født. Men han hadde rukket å være ordfører i Vardal for Bondepartiet i en treårsperiode og ha flere andre verv, bl.a. medlem i styret for Viken kristelige ungdomsskole. Han kjøpte garden Nedre Napstad i 1894, men den er nå helt spist opp av Raufossfabrikken som trengte større arealer. Anne Lise berget stabburet som står på Eiktunet på Gjøvik.

Kristian Nyjordet

Mange av Nyjordetfolka engasjerte seg i Frikirken på Raufoss og  er et godt navn der fremdeles. Men min farmor, Petra Kristine giftet seg med en baptist, Edin Kasper Karsrud fra Øvre Karsrud, ikke langt fra Raufoss. De bosatte seg på Lena og der vokste min far, Egil Karsrud, opp. Flyttinga, og kanskje også andre forhold ser ut til å ha svekket foreldrenes frikirkelige tilknytning, noe som bla a. resulterte at min far som tenåring oppsøkte presten i Hoff, ble døpt og konfirmert og gikk tilbake i den statskirkelige folden. Det gjorde inntrykk på meg da han fortalte at hans mor (som drev systue på Lena) hadde dresset 14-åringen sin opp i frakk med fiskebeinsmønster og flunkende ny tyrolerhatt med fjør! Men at han i beflippelsen glemte igjen hatten  kjørkja og måtte hente den seinere.

Hoffkjørkja. Je merker at totendialekta sakte men sikkert kjæm telbarsatt i “hjerte -munn og hender” ettersom je skriv meg inn i totningen Ravn. Her er je døyft i 1955 og konnfirmert i 1970, ekteskapet mitt vart velsigne her i 1976, og her vart je ordinert tel prest i Den Norske Kjørkja, for livstid, ta biskop Georg Hille sammarn 1983. Je har jo fløtt noen gonger gjønnom dessa åra, så dialekten min vart “knote bort” i løpet ta 80-talet. Det får di skylde på Eidsvollinga. Da vi kom dit tel mi fysste prestestilling , som kallskapellan i Sørbygda med stasjonering på Råholt; da gikk dialekta mi i total oppløysing ! I 9 år etter at je fløtte frå Toten i -74 hadde je med stolthet høldt på totenmålet, men nå rakne det fullstendig. Og je som hadde vøri så dialektbevisst, medlem ta Toten mållag, ja tel og med delegat på landsmøtet i Evje I -72.  Je mistenker at det var Eidsvollsdialekta som låG hælvvegas mellom totenmål og oslomål som forvirre meg, men je kæn vel egentlig itte skylde på ændre hell meg sjøl. Og når je nå dei siste åra har prøvd å ta opp att “måltapet” mitt så er je itte stø på om krotinga heng helt på greipp. Jan Terje Faarlund, med si bok om Totenmålet, må ha meg unnskyllt. Bror min derimot har gjort en poetisk innsats for den gamle dialekta vår. Han har bynt med omsetting ta salmer frå bokmål og nynorsk tel totendialekt. Her får di et eksempel:

Salme Eivind_Nu la oss takke (1)

Men, denni blogga skulle jo hændle om jula. Og bror min har omsett noen julesalmer og. Her er den siste:

Oppslag Julekort Eivind_2019 copy (1)

På veg tel folketelling. I Peter Bruegels strek

Jula er uslåelig. Jula er uutryddelig. Den er tilpasningsdyktig og skamlaust menneskelig. Jula er guddommelig i den forstand at den går tel kjernen i det humane for å finne Gud. For en genial måte å bygge opp et gudsbilde på ! Ved hjelp av eselmøkk, halmballer, fjøslykt og en navlestreng så kliner den jødiske kristendommen trynet tel den romerske keiserguden inn med blod, leire  og terracotta. Og keiseren blir aldri den samme etterpå. Han hevner seg i år 70 og legger Jerusalem øde, men da er Messiastrua spredd for alle vinder og vokser i enkle kår og med en ydmyk sjøltillit som ingen gang tidligere i historien.

Selfie!

Jula er materiell. Det skal være visst !. Sjøl ønsker jeg meg en fin jordfarga genser i beste ullkvalitet. jeg har “lekket” ønsket i de rette sirkler og lever i håpet. Nå er det bare spørsmål om å finne det beste pinnekjøttet (en tradisjon fra min Vestlandsmor). Men kristendommen er materiell. Som brød og vin. Som vann og blod og ild. Inkarnasjon blir det kalt når Gud går hen og blir menneske. “Ikjøtinga” som det så fint heter på nynorsk. her er det ikke noe overåndelig spiritualisering. Og skambasert moralisering. Dette er en religion som er “Down-to-Earth”. Ei tru med kjøttsmak. Sau og gris og gode rotgrønnsaker, multer og krem og herlige margfulle retter. Det er til å få vann i munnen av , 5 dager før jul.

Stjerne fra Betlehem

Jeg kan ikke tenke meg noen som jeg heller vil satse på en Han som ble født i stallen. Hvem skulle det være ? Alternativet er jo å satse på seg sjøl, det skrøpelige mennesket. At jeg er normen, den siste instans for alle spørsmål, håpsbæreren jeg trenger, klippen og det faste punkt hvorfra alt beveges. Hvilken latterlig tanke ?  Hvilket overmot ? Ja, bent fram galskap? Jesus Messias, derimot; er universell. Han har en sterk og god etikk. Han har en løsning på syndens og soningens problem. Han har satt en kirke inn i verden som kan veilede oss så sant den holder seg til Skriften. Gjør den ikke det vil den snart se “skriften på veggen”. “Jesus, ja Han alene, er Ordet fra Guds munn”. Han er lett tilgjengelig. Fins i alle bokhandler. Snakkes om på hvert gatehjørne. Han er verdenshistoriens  mest tilbedte og anerkjente figur. Og han er en venn for livet. Han hører når du kaller på ham i bønn. Og han vil svare med å demonstrere sitt nærvær. Ikke nødvendigvis på den måten du forventer, men på sin måte. Til sin tid. Og din tid. Ære være Gud i det Høyeste ! Han som bor i det laveste. Ære være Gud i høyet. Ære være Gud i fjøset. God jul, og takk for at du følger mitt arbeid på denne bloggen.

Jeg er veien, sannheten og livet


You Might Also Like...

No Comments

    Leave a Reply

    Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.